Gratulerer – du har fått barn. Og du har kreft.
Jeg hadde nettopp leid noen kjellerlokaler til firmaet mitt og ansatt min første medarbeider, slik at jeg kunne ta litt fødselspermisjon. Noen uker på heltid og deretter deltid, for firmaet mitt ville neppe fungere hvis jeg ikke var til stede i en eller annen grad for å skape salg.
Problemet var bare at jeg aldri begynte i barselpermisjonen. Jeg ble sykemeldt i stedet, for under fødselen fant vi ut at jeg hadde kreft.
En knute på størrelse med en appelsin sperret for fødselskanalen – og bare derfor oppdaget man kreften.
Så der sto jeg – med en baby på armen, to store gutter hjemme, min lille nye bedrift, som jeg hadde store drømmer og planer for – med en livstruende sykdom som plutselig krevde all min oppmerksomhet.
Det var... forferdelig. For å si det mildt.
Paradokset mellom den store lykken ved å ha fått enda et sunt og friskt barn – og samtidig se sin egen dødelighet i øynene – var veldig voldsomt og krevde alt av meg.
Alle mine aktiviteter i Cana Care ble plutselig sekundære, og takket være den første tids store suksess hadde jeg rom til å la virksomheten passe seg selv en stund, mens jeg gjorde mitt for å gjenvinne fotfeste i livet mitt, som plutselig var forandret.
Dagene gikk og ukene gikk. Og så en dag, like før min allerførste cellegiftbehandling, la jeg ut en video på Instagram hvor jeg fortalte om situasjonen min. Jeg var så utrolig nervøs for hvordan det ville bli mottatt. Tenk om folk ikke lenger ville ha lyst til å kjøpe produktene mine nå som jeg var syk...
Les videre: Min personlige historie med Cana Care - DEL 4
Les også: Min personlige historie med Cana Care - DEL 1 eller Min personlige historie med Cana Care - DEL 2