Ligamentsmerter under graviditeten – hvorfor oppstår de?
Først og fremst: La oss snakke om hva ligamentsmerter er. Ligamentene fungerer som elastikker som sitter på hver side av livmoren og holder den stabilt på plass. Når livmoren vokser, blir ligamentene strukket, noe som kan resultere i smerter som spenner fra en lett ømhet til plutselige, jagende smerter nederst i magen eller lysken. Noen kvinner beskriver det også som menstruasjonslignende smerter som gravid, noe som kan føles forvirrende – men også dette er oftest helt normalt og relatert til de strekk og tilpasninger kroppen gjennomgår. Ligamentsmerter kan føles som små lyn eller stikk, spesielt når du gjør plutselige bevegelser som å reise deg raskt, snu deg i sengen eller nyse.
Det er veldig forskjellig fra gravid til gravid når ligamentsmerter starter, men mange gravide beskriver dem spesielt i de tidlige ukene av svangerskapet – typisk rundt uke 15-20, men for noen allerede tidligere. Selv om det kan føles ubehagelig, er ligamentsmerter helt normale og ufarlige – kroppen jobber ganske enkelt med å gjøre plass til babyen. Du kan hjelpe deg selv ved å bevege deg litt saktere og mer forsiktig når du merker smertene, og gi deg selv mulighet til små pauser i løpet av dagen. Varme (f.eks. et varmt bad eller en varmende roll-on som vår Heat) kan også gi lindring.
Du bør imidlertid kontakte legen eller jordmor hvis smertene er veldig sterke, konstante og ikke lindres ved hvile, eller hvis du samtidig opplever blødning eller andre symptomer som bekymrer deg.
Utflod under graviditeten – hva er normalt?
I tillegg til ligamentsmerter opplever de fleste gravide økt utflod. Det kan føles som om du har enormt mye utflod sammenlignet med tidligere – og selv om det kan virke plagsomt, er det faktisk kroppens måte å beskytte deg og babyen din på. Normalt utflod under graviditeten er hvitaktig eller klar, litt tykk eller slimete i konsistensen, og har typisk ingen lukt eller bare en lett syrlig duft.
Den økte utflod skyldes hormonelle forandringer og økt blodgjennomstrømning, som gjør slimhinnene ekstra fuktige. Mengden varierer, og for noen gravide er truseinnlegg nødvendig for å føle seg komfortabel.
Selv om mye utflod kan være irriterende, er det helt normalt. Sørg bare for god intimhygiene med mild, parfymefri såpe utvendig og bomullstruser som lar huden puste. Unngå overdreven vask eller innvendig rensing, da dette kan forstyrre den naturlige balansen.
Når er utflod tegn på infeksjon?
Selv om det meste av utflod er ufarlig, bør du reagere hvis det endrer seg tydelig. Vær oppmerksom på følgende tegn, som kan tyde på infeksjon:
- Sterk lukt (fisk, sur eller råtten)
- Grønn, gråaktig eller sterkt gulaktig utflod
- Kløe, svie eller irritasjon
Disse symptomer kan være tegn på en infeksjon, som lett kan behandles hos legen. Det samme gjelder hvis du får kraftig hvit utflod med klumper og kløe – her kan det være snakk om en soppinfeksjon, som også er vanlig under graviditet og lett kan behandles.
Hva med brun eller blodig utflod?
En liten mengde brun utflod er ofte bare gammelt blod og kan oppstå etter samleie eller etter en innvendig undersøkelse. Det er vanligvis ufarlig. Men hvis du opplever tydelig friskt blødning, bør du kontakte legen din eller jordmoren for å få det sjekket.
Hvis du er interessert, kan du lese: Blødning i svangerskapet – dette bør du vite
Mot slutten av svangerskapet kan du oppleve mer vannaktig eller tynn utflod, noe som ofte er normalt. Hvis du opplever større mengder klar væske, bør du få undersøkt om det kan være fostervann som siver ut.
Gode råd – slik passer du godt på deg selv:
- Hold god intimhygiene, men vask kun utvendig med vann og eventuelt mild, parfumefri sæbe
- Bruk bomullsundertøy som lar huden puste
- Truseinnlegg er ok – velg dem uten parfyme, og skift ofte
- Kontakt alltid legen eller jordmoren hvis utflodet plutselig endrer karakter, lukter vondt eller hvis du føler deg bekymret.
Husk: Økt utflod og ligamentsmerter er oftest helt naturlige tegn på at kroppen din passer godt på deg og babyen din. Vær god mot deg selv, og nøl aldri med å søke råd hos en fagperson hvis du føler behov for ekstra trygghet.
